Håper på «skreddersydd» medisin for psykiske lidelser

 

Tekst: Aud Kvalbein

 

La det være helt klart, psykiske lidelser er hjernelidelser. Og samtidig så mye mer. Det er sammenhenger mellom hjernen og vår genetiske arv, mellom hjernen og immunforsvaret, med magen og tarmfloraen, med ytre og indre stress, med rusmidler og mye mer. Mange ting spiller inn på hjernen ved psykisk helse. Det er et komplekst samspill, sier psykiater Lars Lien til Min hjernehelse. 

Lars Lien er professor ved Avdeling for helse og sosialfag ved Høgskolen i Innlandet og leder av Norsk psykiatrisk forening. Han sitter også i styret for den europeiske psykiatriforeningen, samt at han tidligere har ledet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). 

Forskjell på plager og lidelser. Professoren legger vekt på å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. – De fleste møter psykiske plager. Ikke alle dager er like. Noen dager er tyngre. Vi vil alle oppleve vansker i livet, kjærlighetssorg, stress på jobben, belastninger ved å flytte, at barna forlater foreldrehjemmet og starter sine egne liv osv. 

– Slike psykiske plager skal vi ikke behandle. De går over av seg selv og hører livet til, understreker Lars Lien. – Det er viktig at vi har en toleranse for slike psykiske plager og er klare til å møte dem. Fysisk aktivitet og en tur ut hjelper ofte og kan være en mirakelkur. Dessuten hvile og søvn. Våre sosiale nettverk er også kjempeviktige for hvordan vi klarer å takle livets naturlige psykiske plager, sier han. 

Når vi kommer gjennom psykiske plager, blir vi psykisk sterkere. Det er som når vi utsetter oss for stress gjennom fysisk trening. Da blir vi fysisk sterkere.

Men belastninger kan også bli så store at vi ikke klarer å mestre dem med de ressursene vi har. Daglige gjøremål kan for eksempel tårne seg opp som berg. Kanskje klarer man ikke lenger å gå i butikken for å handle. Eller barn og unge begynner å vegre seg for å gå på skolen. 

– Det er vanskelige balanseganger, men i slike tilfelle skal man reagere. Mye tyder da på at det holder på å utvikle seg sykdom som må behandles. Da snakker jeg om psykiske lidelser. Da er det ikke lenger bare plager, understreker psykiateren. 

Hjernen og depresjon. Depresjon og angst er psykiske plager og lidelser som rammer flest. 

– Hva skjer i hjernen når vi er deprimerte?

– Det er et komplisert samspill av mange faktorer og systemer i kroppen. Genetikken påvirker hormonsystemet og immunsystemet og hjernen direkte. Noen mennesker er mer genetisk sårbare enn andre. Fysiske faktorer påvirker ofte hjernen gjennom immunsystemet. Tidlige barndomsopplevelser kan ha stor betydning. Mentale stressfaktorer påvirker hjernen direkte. Dette kan utløse depresjon fra hjernen. Hjernen er med andre ord i samspill med mange andre systemer i kroppen og påvirkes fra disse. Det er en hel miks av ulike påvirkninger. 

– Hvor starter en depresjon?

– Det er vanskelig å si hvor en depresjon starter fordi underliggende prosesser kan være i gang tidlig med automatiske negative tanker og bekymringer som kverner. Men stress er ofte utløsende. Kaskaden av utløste stresshormoner som styres fra hjernen, er teoretisk sett en start. 

Måling av depresjon. Dette er et komplekst samspill, men vi kan måle noe av det som skjer, blant annet mengden av stresshormonet kortisol i blodet, dessuten feedbackmekanismene mellom hjernen og binyrene. Ved psykiske lidelser ser vi også hjerneendringer på MR-bilder. Enkelte lidelser har bestemte hjerneendringer. Vi har imidlertid fortsatt for lite kunnskap til å bruke dette til diagnostisering. Mer forskning trengs. Vi drømmer om å vite så mye at vi kan gi pasientene presisjonsmedisin mot akkurat deres psykiske lidelse. 

Lars Lien har forsket mye på posttraumatisk stresslidelse PTSD. Her berøres hjernens følelsessenter amygdala, som bl.a. er i funksjon ved farer, samt at evnen til å løse problemer blir dårligere. Problemløsing er knyttet til hjernens frontallapp. Ved PTSD kan man nå gi medisiner som demper avfyringen i amygdala, mens problemløsningen behandles best med kognitiv terapi. 

Magen – en «hjerne» nummer to. Magen er det organet i kroppen som har flest nerveceller etter hjernen selv. Vagusnerven gir også en sterk og direkte forbindelse mellom hjernen og magen. Alt som påvirker tarmen og immun- apparatet, påvirker også hjernen, viser nyere forskning. 

Tarmsystemet fordøyer maten, og stoffene som kroppen trenger, går over i blodbanen for å fraktes til cellene. Ved psykiske lidelser kommer flere stoffer over i blodbanen enn de kroppen skal ha, for eksempel noen av tarmens mange bakterier og andre toksiner. Fagfolkene kaller dette «lekkasje». Slik kan tarmfloraen påvirke immunsystemet. Tarmen reagerer på stress, psykisk sykdom og på alkohol. «Lekkasjer» kan føre til at det sympatiske nervesystemet løper løpsk, slik at vi kommer ut at balanse. Forskerne undersøker nå om vi kan behandle psykiske lidelser via endringer av tarmfloraen.

– Det er gjort forsøk med Omega 3 og Omega 6 som man sier har god effekt på hjernen. Forskningen er ennå ikke god nok, og resultatene har vært motstridende, så mer forskning må derfor til. Men vi kan si at de generelle kostholdsreglene er viktige: Spis rikelig av frukt og grønt. Velg grove kornprodukter. Få i deg mat regelmessig og unngå rusmidler, understeker han.

Nå jobber han med en studie om kosthold og risiko for diabetes hos personer med psykiske lidelser knyttet til traumer. Deres forbruk av lett fordøyelige karbohydrater øker, og risikoen for diabetes er fordoblet. Hjernen bruker sukker for å lage aminosyrer som er byggestoffer for signalsubstansen serotonin i hjernen. Men mye rent sukker er ikke bra for hjernen. 

– Pasientene selv sier at sukker demper deres angst. Noen øker sukkerforbruket fordi de ikke har energi til å lage sunn mat. Dessuten er sukkerholdig mat billig. Det burde politikerne tenke over, påpeker psykiateren. 

Unge jenter og psykiske lidelser. Forskerne er ikke sikre på om det er mer psykiske lidelser i dag enn før. Økningen man ser, kan skyldes at flere oppsøker hjelp fordi det er større åpenhet i samfunnet om psykiske lidelser. Det er i tilfelle veldig bra. Men man ser også økt angst og depresjon blant unge jenter. 

– Vi har ikke god forskning om årsakene, men det ser ut til at jentene har en type indre press som fører til mer angst og depresjon. Kanskje hører de at de har alle muligheter, og at de må bruke dem.  De er på sosiale medier 24-7, som i seg selv er stressende. Vi vet også at unge mennesker sover mindre. Søvn er viktig for å forebygge og dempe psykiske lidelser. 

– Hvilke råd vil du gi folk for å få sterk psykisk helse og god hjernehelse?

– Lev regelmessig, det gir alltid mindre stress. Ha faste måltider og et sunt kosthold. Fysisk aktivitet er rene mirakelkuren. Få jevnlig fysisk aktivitet og kom deg ut i frisk luft. Alkohol, røyk og snus øker risikoen for psykiske plager. Vær nøye med ditt sosiale nettverk. Det må ha kvalitet, men trenger ikke være stort. Forskningen viser nå også at det å ha mening med livet har betydning. Mening med livet er en viktig kilde til god psykisk helse, sier psykiater Lars Lien.