Demensforsker Geir Selbæk (58) har skaffet seg høreapparat for å gjøre det han kan for å motvirke risikoen for demens. Dårlig hørsel midt i livet er en av risikofaktorene. Foto: Privat

Noe demens kan forebygges

Over 30 prosent av befolkningen får en hjernelidelse i løpet av livet. Demens, hjerneslag, depresjoner og ADHD er fire store hjernediagnoser. Teoretisk kan 40 prosent av demenstilfellene forhindres eller utsettes ved god forebygging. Demensforsker Geir Selbæk (58) har skaffet seg høreapparat, siden hørselstap er en viktig risikofaktor for å utvikle demens.

Tekst: Aud Kvalbein

I dag har 101 000 nordmenn demens. Demens er en av de store hjernediagnosene. I 2050 regner vi med at ca. 237 000 er rammet. Økningen skjer særlig blant de eldste, men også yngre kan få demens.

Geir Selbæk er medlem av demenskommisjonen til det anerkjente, internasjonale tidsskriftet Lancet. Kommisjonen har sett på risiko for å få demens og funnet 12 risikofaktorer: Lite utdanning, depresjoner, diabetes, fysisk inaktivitet, lite sosial aktivitet, hodeskader, røyking, alkohol, luftforurensning, høyt blodtrykk, fedme og hørselstap midt i livet. 

– Hva skal og vil jeg gjøre for å minske min risiko? spør Geir seg selv, vel vitende om at det skal litt til for å endre helseatferd. Han hører dårlig og har derfor satt inn støtet med å skaffe seg høreapparat. Så vil han passe på blodtrykket, holde alkoholbruken på under sju enheter per uke og ta vare på det sosiale nettverket.   

– Det er ikke realistisk å fjerne alle risikofaktorene, men Lancet-kommisjonen har vist at det trolig er mulig å
påvirke forekomsten av demens gjennom folkehelsetiltak, sier han.

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.