– Hjernen er det organet vi vet minst om. Alt vi finner ut om hjernen kan på sikt hjelpe oss å kurere sykdommer, sier forsker Marte Julie Sætra. Foto: Hjernerådet/Christine Kristoffersen


PUBLISERT 01.12.2021

Skulle bli maskiningeniør – ble forsker i hjernefysikk

– Da jeg gikk på videregående, hadde jeg lyst til å bli maskiningeniør. Men et besøk til Universitetet i Oslo fikk meg til å studere fysikk. Jeg visste ikke da at  fysikere er ettertraktet i mange av de samme jobbene som maskiningeniører, eller at fysikere kan bli hjerneforskere, sier Marte Julie Sætra.

Tekst: Christine Kristoffersen

Mange tror at man må være nevrolog, psykiater eller psykolog for å forske på hjernen. Det er feil. Både fysikere, biologer og matematikere kan også bli hjerneforskere – et forskningsfelt som er i stor utvikling.  

Marte Julie Sætra (29) fra Enebakk har doktorgrad i fysikk og jobber som hjerneforsker ved Simula Research Laboratory i Bærum.

– Det som trakk meg til fysikken, var at den kan brukes til å forstå verden rundt meg. Etter hvert oppdaget jeg at den også kan brukes til å forstå verden inni meg. Alle atomer i universet er underlagt naturens lover, også de atomene som utgjør hjernen din, sier Marte Julie. 

Jobben hennes består i å bygge nye matematiske modeller av hvordan hun tror hjernen vår virker. Modellene implementeres på en datamaskin hvor de brukes til å simulere hva som skjer i hjernen. 

– Akkurat nå prøver en kollega og jeg å simulere en bit med hjernevev på datamaskinen for å undersøke hvordan væske flyter inn og ut av cellene i hjernen. 

– Hva er det vanskeligste ved jobben din?

– Det må være at jeg hele tiden må lære nye ting og derfor kan føle meg ganske dum. Det krever litt utholdenhet. Selv om det kan være vanskelig i perioder, kommer belønningen til slutt når jeg har fått til det jeg ønsket, sier Marte Julie.

Hun liker å formidle faget sitt til andre og har holdt mange foredrag for både elever, lærere og studenter. 

– Jeg sitter ikke bare og løser ligninger eller programmerer. Skriving av artikler er også en del av jobben, og så samarbeider jeg mye med kolleger.

Analyserer data

Det fins flere datamodeller som simulerer deler av hjernen, og disse blir videreutviklet hele tiden. Modellene blir aldri en perfekt gjengivelse av virkeligheten,
men de kan gi en god representasjon av hvordan et nettverk i hjernen er bygget opp og fungerer. 

– Det som har vært fint med digitali-
seringen av hjerneforskningen, er at det har ført til samarbeid mellom biologer, leger og fysikere på en annen måte enn før. Hjerne-
fysikk kan være med å fylle ut de manglende brikkene i et puslespill, der vanlige eksperimenter bare viser deler av puslespillet. For å finne ut hvordan hjernen fungerer, er vi nødt til å samarbeide, sier Marte Julie. 

Tett samarbeid med folk på labben

Hun jobber med flere prosjekter samtidig og samarbeider med eksperimentalister, det vil si de som samler inn data i et laboratorium. 

– For eksempel jobber jeg med et prosjekt hvor vi prøver å estimere oksygenbruk i hjernevev basert på eksperimentelle målinger av oksygennivåer. Min jobb er å finne ut hvordan vi best mulig kan analysere de dataene som eksperimentalistene samler inn på laboratoriet. 

I et eksperiment på labben vil man aldri kunne måle alt som skjer i hjernen samtidig. Med matematikk og fysikk kan vi forsøke å se sammenhenger vi ikke klarer å se med eksperimentene alene. Når matematikeren eller fysikeren har gjort jobben sin, må man tilbake på labben og se om de modellene man har laget, gir noen mening, sier Marte Julie. 

– Hvorfor er det lettere å forske på hjernen nå enn for eksempel for 30 år siden?

– Jeg tror ikke det nødvendigvis er blitt lettere, men vi har flere verktøy tilgjengelig og bedre eksperimentelle metoder for å avdekke hva som skjer i hjernen, sier Marte Julie Sætra.

– Jeg syns jobben min er veldig spennende. Da jeg begynte å studere fysikk, ante jeg ikke at faget kunne brukes til å forske på hjernen!

 

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.