– Rehabilitering etter hjerneskade og hjernesykdom bør starte allerede på intensivavdelingen, sier Frank Becker, rehabiliteringseksperten som er knyttet til både Universitetet i Oslo og Sunnaas sykehus. Fysioterapi, kognitiv terapi, ernæring og så videre, alt skal bidra til at vi når målene som pasienten og helsepersonellet sammen setter seg, påpeker han.  Foto: Hjernerådet/Nye bilder


PUBLISERT 02.12.2021

Opptreningen må starte i akuttfasen

Tidlig opptrening etter en hjernesykdom eller hjerneskade er helt avgjørende for hvordan pasienten kan leve videre. Fagfolk etterlyser forståelse for hvor viktig rehabilitering er. 

Tekst: Geir Håkonsund

Pasientene må fungere best mulig i hverdagen for å ha et så godt liv som mulig. Dette er rehabiliteringens oppgave, sier Frank Becker. Han er rehabiliteringsmedisiner og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Dessuten er han klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, Norges største fagmiljø for rehabilitering.

– I rehabiliteringen er vi ikke så opptatt av diagnosen. Vi ser på hvordan pasienten fungerer i hverdagen, at de kommer seg på jobb, er i aktivitet sammen med andre eller ivaretar omsorgsoppgaver, understreker Becker.

Mange pasienter trener seg opp igjen med stor egeninnsats, men en hjerneskade kan gjøre noe med motivasjonen. Noen får nedsatt forståelse av hva som skjedde, og hvorfor man trenger trening.  

Start med en gang – rett etter skaden

Som rehabiliteringsmedisiner har Frank Becker spesialkompetanse. Han leder forskergruppen «Spesialisert rehabilitering» ved Universitetet i Oslo. Selv forsker han mest på rehabilitering etter hjerneslag. 

– I dag vet vi at rehabiliteringen bør starte allerede på intensivavdelingen og akutt-sengeposten. Det er ikke skadelig å starte tidlig. Dette har vi lært mye om bare de siste årene. For noen tiår siden lot vi hjerneslagpasienter ligge i en uke for å komme seg litt. Nå vet vi at de har best av å komme i aktivitet så fort som mulig, påpeker han.  

Rehabilitering er noe mange må lære seg å jobbe med en lang periode etter en hjernesykdom, kanskje resten av livet. Det er blitt mer fokus på vedvarende rehabilitering. 

– Nå sier vi at store skader og varige følger av hjerneslag osv. er som kroniske sykdommer. Mange kan trenge nye rehabiliteringstiltak når de blir eldre, ved større livsendringer eller tilleggssykdommer, sier Becker.

Hjernen endrer seg hele tiden

Det er viktig å kommunisere til pasienter, pårørende og fagfolk at hjernen er i konstant endring. Det gir muligheter. 

– Hjernens plastisitet er spesielt viktig for opptrening. Plastisitet betyr at hjernen kan endre både oppbygging og forbindelser mellom hjernecellene. Vi har alle en plastisk hjerne. Kontakten mellom hjerneceller og signaloverføringen dem imellom, endrer seg hele tiden. Når vi har fått en skade, må vi utnytte denne plastisiteten, for å skape nye og bedre forbindelser mellom hjernecellene. Dette kan gi pasienten bedre funksjoner som at man kan lære å gå igjen, huske bedre osv., sier han og fortsetter:

– Når deler av hjernen er skadet, kan andre deler til en viss grad overta funksjonene. Vi har stadig nyere og moderne metoder for å måle plastisitet. Dette har vi lært mye om de siste årene, og det forskes stadig videre. 

Vil ha en rehabiliteringsreform

Sunnaas sykehus tok våren 2021 initiativ til et dokument om at Norge nå trenger en nasjonal rehabiliteringsreform. Hele 20 organisasjoner og instanser som er opptatt av rehabilitering, står bak dokumentet. Hjernerådet er blant disse.

– Det norske helsevesenet klarer i dag ikke å tilby tilstrekkelig kvalitet på rehabilitering og oppfølging. Det er store geografiske forskjeller. Statusrapporten for hjernehelse viste forskjeller i kompetanse, i hvilke tilbud som gis, og hvor ofte de tilbys. Det er dessuten store variasjoner i ledelsen av dette feltet, både ved sykehusene og i kommunene. Vi møter ikke nok forståelse for hvor viktig rehabilitering er, hvor mye det kan bety for pasientene, og hvilke positive ringvirkninger god rehabilitering kan ha for samfunnet, understreker Frank Becker. 

Pasienter og pårørende må med

Han mener det er nødvendig med tverrfaglig og teambasert tilnærming i en rehabiliteringsprosess. Både pasient og pårørende må tas med i planleggingen. 

– Det er veldig viktig for oss å vite mye om pasientene. Hva slags hverdag har de, hobbyer, hva skal de hjem til, hvilke ønsker har de? Alle pasienter på Sunnaas blir spurt om hva de har som hovedmål. Dette kan være å kunne gå igjen, eller å komme seg tilbake i jobb el. l. Så deler vi opp veien i delmål. Noen starter med å kunne sitte på sengekanten, ta et par skritt eller huske hva som har skjedd.

Vi jobber sammen mot målene. Fysioterapi, kognitiv terapi, ernæring osv., alt skal bidra til at vi når målene vi har satt oss sammen. For å lykkes er tverrfaglig teamarbeid med pasienten i sentrum helt avgjørende, understreker Frank Becker. 

 

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.