Regjeringen lanserte Norges første hjernehelsestrategi den 12. desember 2017. Bildet viser noen av nøkkelpersonene i arbeidet, fra venstre: Hanne Flinstad Harbo, Anne Hege Aamodt, helseminister Bent Høie, Henrik Peersen, Magne W. Fredriksen, statssekretær Anne Grethe Erlandsen og Mona Enstad. Foto: Hjernerådet/Nye bilder

– Dette er Norges første hjernehelsestrategi – og visstnok Europas første, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen beskjedent. – Den er først i verden! ropte professor Vladimir Hachinski spontant fra salen. Han var kommet fra Canada til Oslo sommeren 2019 for å være med på møtet om den norske hjernehelsestrategien på EAN-kongressen. Kongressen samlet 7000 nevrologer. 

Tekst: Aud Kvalbein

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) var da halvannet år gammel. Men historien går lenger tilbake.

Tidlig i 2015 hadde fire medlemmer i Hjernerådet på eget initiativ møte med helseministeren om behovene innen nevrologien. Dette var Epilepsiforbundet ved Henrik Peersen, Parkinsonforbundet ved Magne W. Fredriksen, MS-forbundet ved Mona Enstad og CP-foreningen ved Eva Buschmann. Etter møtet fikk de visjon om en nasjonal hjerneplan. De plantet ideen i sine miljøer og ville så ha med et større fellesskap for å bli hørt av politikerne. Hjernerådet som organisasjon ble invitert inn. Som i utlandet brukte man begrepene hjerneplan og hjernehelse.

Til politikerne og til fagmiljøene

 Mona Enstad hadde lenge oppfordret Hjernerådet til å jobbe politisk. Nå gikk mange til regjeringen og Stortinget med de nye ideene. Saken ble også forankret i fag- og forskningsmiljøene. Her var Hjernerådets styreleder professor Hanne Flinstad Harbo viktig, sammen med lederen i Norsk nevrologisk forening overlege Anne Hege Aamodt. 

Ut over 2015 løsnet det. 2015 var det europeiske hjerneåret, og i Norge ble dette markert med mange publikumsmøter om hjernen. Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) stilte spørsmål i Stortingets spørretime om hjerneplan. I en enstemmig merknad til statsbudsjettet ba stortingskomiteen om en vurdering av behovet for en overordnet strategi om utfordringene. Helseministeren fulgte opp. I oppdragsbrev til Helsedirektoratet for 2016 ba han om en statusrapport for hjernehelsen i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 

Helsedirektoratet involverte mange miljøer og jobbet grundig med statusrapporten. Både brukerorganisasjoner, fagmiljø og kommune- og spesialisthelsetjenesten bidro. På en konferanse i september 2016 boblet det av innspill. 

Rapporten var klar i februar 2017. Den ga Hjernerådet rett. Det sto ikke bra til med hjernehelsen i Norge. Statsministeren og helseministeren inviterte til toppmøte om hjernehelse 21. mars 2017. Her lanserte de at regjeringen nå ville lage en hjernehelsestrategi, og slik fulgte de opp Stortingets enstemmige merknad. 

Rask fødsel – lang oppfølging

Hjernehelsestrategien ble til på ni måneder. Den er bygd opp omtrent som kreftplanen. Utfordringene fra migrene kom med, samt at psykisk helse er hjernehelse, men det viktige temaet om hjernen og søvn rakk ikke å bli med. 

I dag følges strategien opp av Helsedirektoratet. De har en partnerskapsgruppe der Hjernerådet har flere representanter. Mye kan gjøres innen eksisterende offentlige budsjetter, men større satsinger må tas opp av regjeringen eller Stortinget i statsbudsjettet eller i andre saker som er til behandling i Stortinget. 

Hjernerådet arbeider blant annet for større satsning på hjerneforskning, pakkeforløp for flere hjernediagnoser, bedre migrenetilbud og rask rehabilitering ved hjernesykdom og hjerneskade. Det er fortsatt lang vei å gå før pasienter får den hjelpen de bør ha.

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.